Heksenatten (Innbundet)

Forfatter:


Det skjer den kvelden tvillingene Ada og Nathaniel er på mørkekjøring.

De venter seg et par kjedelige timer i bilen til kjørelæreren.

Men snøfallet blir stadig tettere, og plutselig tar bilen - og kvelden - en uventet vending ...

Alexander Løken var den første vinneren av Bokslukerprisen (2015) med Trollskallen, første bok i trilogien Edward Frosts mysterier. I 2017 kom ungdomsromanen De døde ser deg, og nå kommer han med sin mest gufne bok så langt.

Gled deg - og gru deg!
 

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2018
Antall sider: 192
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202573942
Kategori: Ungdomsbøker
Alder: 12 - 16
Omtale Heksenatten

Heksenatten

Det skjer den kvelden tvillingene Ada og Nathaniel er på mørkekjøring. De venter seg et par kjedelige timer i bilen til kjørelæren. Men snøfallet blir stadig tettere, og plutselig tar bilen – og kvelden – en uventet vending. Det er den kvelden de møter heksene. Og den kvelden de skjønner hvorfor de alltid har hatet hverandre.

”V-vi har vært i en ulykke,” sa han.
”Jeg vet det,” svarte Celeste. Og i det samme la Nathaniel merke til noe. Noe som fikk ham til å lure på om noe var blitt ristet løs i hjernen hans i krasjet. Instinktene ba ham løpe, men beina lystret ikke.
Det var øynene hennes, eller rettere sagt de isblå irisene hennes.
De snurret. Spant. Rundt og rundt som tannhjul. Rundt og rundt og rundt og rundt og rundt og rundt … og rundt … og rundt.

Til toppen

Andre utgaver

Heksenatten
Bokmål Ebok 2018
Heksenatten
Bokmål Nedlastbar lydbok 2018

Flere bøker av Alexander Løken:

Utdrag

Utdrag fra boka:

«Hva gjør du her?» sa en stemme i det samme.

Nathaniel for sammen. Knærne sviktet, han grep etter husveggen, dro med seg et flak med maling og tumlet framover. Han traff bakken med knærne først. Våt snø sugde seg gjennom dongeristoffet. Barnåler stakk ham i håndflatene. Da han kikket opp, sto hun over ham. Han så nakne bein i gummistøvler. På oversiden av leggen så han en tatovering. En skikkelse med små vinger. En slags fe.

«Her,» sa hun og strakte ut en hånd med velstelte negler. «La meg hjelpe deg opp.»

Nathaniel forsikret seg om at hjertet hadde begynt å slå igjen, før han nølende grep hånden hennes og karret seg på beina. Kvinnen var like høy som ham, kledd i grå ullkåpe. Han var ikke sikker på om han var mest redd eller mest skamfull. Hun holdt fremdeles hånden hans da hun presenterte seg:

«Jeg heter Celeste.»

Hun var ganske ung. Kanskje i midten av tjueårene. Kåpen hennes hadde en hette som hun hadde trukket over hodet. Mørkeblonde krøller stakk så vidt ut av den. Det var noe urovekkende kjent med henne …

«Tenner …» stotret Nathaniel. «Ekornet …»

«Å, ikke bry deg om gamle Iora,» sa kvinnen med et lite smil i munnviken. «Han er ikke vant til besøk, og er, mellom oss, en tanke senil.»

Nathaniel stammet, prøvde å fortrenge hva kvinnen akkurat hadde sagt.

«V-vi har vært i en ulykke,» sa han, som for å klamre seg til noe han faktisk var sikker på at var virkelig.

«Jeg vet det,» svarte Celeste. Og i det samme la Nathaniel merke til noe. Noe som fikk ham til å tvile på om han var helt frisk, og lure på om noe var blitt ristet løs i hjernen hans i krasjet. Instinktene hans skrek til ham, ba ham løpe, men beina lystret ikke.

Det var øynene hennes, eller rettere sagt de isblå irisene hennes.

De snurret. Spant. Rundt og rundt som tannhjul. Rundt og rundt og rundt og rundt og rundt og rundt … og rundt … og rundt.

Til toppen